Anna fra Østerrike har tilbragt dette skoleåret som utvekslingselev i Mosjøen. Få et innblikk i hennes erfaringer.
Dette utvekslingsåret ga meg uvurderlige erfaringer for livet, lot meg modne og utvidet min horisont. Jeg kunne bli kjent med så mange fantastiske mennesker og noen av dem har blitt til riktig gode venner og familie.
Det var en berg- og dalbane av følelser. Jeg opplevde hva det betyr å føle seg ensom og alene, ha ingen å snakke med og tvile på seg selv; men også å kunne være glad over småtteri, være stolt på seg selv og selvstendig.
Jeg lærte et nytt språk, smakte nye, rare og deilige ting, utprøvde masse og lærte, lærte og lærer fremdeles. Jeg nøt tida, ønsket at den gikk fortere, ønsket at den gikk saktere, ønsket at jeg har vært her og samtidig heime.
Det var ikke alltid gøy. Det var ganske vanskelig for meg å komme riktig i kontakt med folk. Jeg fant ikke riktige venner og følte meg ganske liten og alene. Da måtte jeg lære meg å bli litt mer utadvent og så gikk også denne perioden forbi.
Jeg hadde noen veldig norske opplevelser her:
Momentet da jeg så ost og syltetøy i lag på ei brødskiva; og da jeg med ett likte det.
Da jeg oppdaget at det ikke var så populært i Norge med salt på veien om vinteren…
Momentet da jeg smakte på brunost, smakte igjen og fremdeles ikke kunne like den.
Momentet da jeg nøs og ingen sa «Prosit».
Noen spesielle og berørende opplevelser:
Momentet da jeg sto der og kikket ut i Lysefjorden.
Momentet da jeg så sola igjen etter en lang og mørk vinter.
Da jeg ble kallet «verdens beste storesøster».
Da vertsmamma’n min baket kake på den østerrikske nasjonaldagen.
Noen artige opplevelser:
Momentet da jeg satt på propellflyet til Mosjøen- som sikkert eneste ikke norsk-forstående av 15! passasjerer og stewardessen likevel forklarte sikkerhetsinstruksjonene på engelsk.
Da jeg spurte «Har nån en sirkel?» (jeg mente en passer) og bare høstet spørrende ansikter og latter.
Da jeg så på «The Julekalender» og noen sa på tysk «Ich bin ein Wiener Schnitzel» (Jeg er en W.S.)
Og mange, mange mer av disse momentene, som du bare kan oppleve på utveksling.
Jeg kunne være med på utrolig flotte YFU-samlinger og ble del av YFU familien.
Jeg kunne gå på Musikklinja! Først var jeg ikke så begeistret – jeg som egentlig ikke er veldig musikalsk – men nå setter jeg veldig stor pris på det. Det er et fantastisk miljø her og flott folk, jeg begynte å spille piano igjen og kunne oppleve fabelaktige konserter.
Jeg prøvde ut Swing-Dans og Slalåmtrening, Speider og Norsk Folkehjelp, jeg jobbet som ryddehjelp på kafeen, lærte å strikke norsk mønster, gikk på ski og fikk opplevd hundekjøring.
Disse var mange fine erfaringer men det viktigste for meg er familien min:
Det var helt fantastisk å bo her hos dem. Jeg var med på mange hytteturer, vi hadde koselige filmkvelder med heimelaga pizza og jeg opplevde min første 17. mai med dem. Størsteparten var selvfølgelig hverdag med både kos og små sammenstøtter. Men det er der man oppdager om man passer sammen. Jeg har nå en annen familie, et annet hjem der jeg alltid kan komme tilbake til, der jeg alltid er velkommen, som datter, barnebarn og søster. Jeg fikk en lillebror, som jeg aldri har hatt, som jeg har blitt veldig glad i, opplevde «søskenkjærlighet».
Det var ett år full av overraskelser, spesielle momenter og erfaringer. Det var interessant, artig, flott, rart, skummelt og noen ganger trist og vanskelig. Men det er det mest spesielle og erfaringsrike år jeg har hatt så langt og jeg er veldig takknemlig for det!
Bli kjent med årets utvekslingselever
Nysgjerrig på å bli vertsfamilie?
Interessert i å reise på utveksling?
Eventyrlyst med YFU 