Clémentine har i ett år bodd hjemme hos en norsk familie i Bærum. For en jente fra Frankrike har det vært et spennende år, og her forteller Clémentine hva hun syns er rart, morsomt og særegent med Norge:
Jeg hadde tenkt på å dra til utlandet siden noen måneder. Jeg hadde lyst til å reise, til å se verden, til å lære meg ett nytt språk og en ny kultur, til å møte nye mennesker, til å åpne meg og spesielt til å leve helt annerledes! Derfor var bestemmelsesstedet ikke så viktig for meg. Etter å ha lett etter den beste løsningen til å dra til utlandet når man er bare 16 år og etter å ha snakket med en venninne hørte jeg om utvekslingsorganisasjonen YFU. Denne tilbyr elever mellom 15 og 18 å dra på utveksling i ett år. Jeg tvilte ikke lenge, jeg tok telefonen min og etter noen dager ble det avgjort: Jeg skulle til Norge!
Da jeg kom hit, visste jeg nesten ingenting om Norge og jeg har lært alt i løpet av de siste månedene her. Norge er sannsynligvis det mest «ute i naturen»-landet i verden, mellom trær og snø finner man noen ganger en liten enslig hytte. Varmens venner, la det være, i Skandinavia er det kjempekaldt! Jeg visste at vinteren ville bli lenger enn i Frankrike, men ikke så mye lengre! Temperaturene synker til – 30 grader, men det hindrer ingen til å gå ut og å ta frisk luft! Fra november til april har snøen vært her og jeg trodde at den aldri skulle smelte! Jeg skjønte altså hvorfor langrenn er nasjonalidretten her. Nordmenn er stolte av sine skiløpere. Hver helg, så tar alle utstyret sitt og drar på tur: mil etter mil på ski! Jeg prøvde det også og jeg synes at det var en skikkelig morsom aktivitet.
De norske byene er mye mindre enn de franske og derfor er kallenavnet til Oslo, Norges hovedstad, «Europas største landsby». Oslo er ikke som de andre europeiske storbyene. Selv om den er hovedstaden, er senteret mye mindre og det er mulig å se alt til fots. Oslo er fortryllende, grønt, nydelig og ved sjøen. Sist sommer kunne jeg til og med seile på Oslofjorden.
Norsken min har blitt mye bedre. I begynnelsen forstod jeg ingenting og måtte kommunisere på engelsk, men nå synes at jeg skjønner alt. Det er et veldig fint språk med mye betoning!
Jeg klarer altså å følge helt med på skolen. Jeg går i VG2 og i begynnelsen av året kunne jeg velge noen av mine fag. Jeg synes at skolen er det som er mest forskjellig til Frankrike. Forholdet mellom lærerne og elevene er mye mindre strengt her, vi sier «du» til læreren og bruker deres første navn. Skoledagene er kortere og vi har nesten ingen lekser, altså har man tid til å gjøre noe annet etter skolen. Jeg begynte med friidrett og volleyball og jeg er også med i en teatergruppe. Allikevel er nordmenn veldig reserverte og det er vanskelig og skaffe seg gode venner. Derfor fikk jeg også venner fra hele verden, spesielt de andre YFU-studentene.
Før Norge, hadde jeg bare bodd hos en vertsfamilie da vi dro til utlandet med skolen for noen dager. Det er en stor opplevelse, fordi det betyr å bo hos en familie hvor du ikke kjenner verken medlemmer eller kutymer. Jeg bor sammen med en mor og hennes datter, som er 15 år. Etter noen integrasjonsuker har jeg nå blitt kjent med dem og de er virkelig hyggelige mennesker som jeg liker å bo hos. Vi gjør masse sammen, enten spiller inne eller turer ute. Vi dro til og med sammen til Roma i februar!
Et utvekslingsår kan altså bare være positivt, selv om det finnes mange momenter hvor man føler seg ensom fordi man ikke kjenner noen eller noe i begynnelsen og man befinner seg langt hjemmefra. Likevel får man gjennom dette så mye erfaring for senere at jeg ville sagt at for å få et vellykket år, så må man dra uten forventinger og fordommer, slik at man alltid blir positivt overrasket!
Clémentine
Eventyrlyst med YFU 