Lotta forteller om syttenårsdagen sin og om hvorfor hun en annen dag helt frivillig sto opp før klokken seks om morgenen for å møte vennene sine før skolen begynte. Hun deler også noen generelle tanker om det å være på utveksling.
For det første har jeg hatt bursdag, wohuu! Dagen begynte med en herlig telefonsamtale fra Åshild, og så ringte mamma og lillebror på Skype og sang bursdagssang! Min amerikanske familie imponerte også veldig, de hadde pyntet med norske flagg nede i stuen på morgningen, så det var veldig søtt. Da jeg kom hjem ventet det en bursdagskake og ballong på meg og på kvelden dro vi til verdens kuleste japanske restaurant. En kokk kom og lagde maten foran oss og underholdt med masse triks og kunster. Siden jeg var bursdagsbarn måtte jeg fange sikkert femten reker i munnen som kokken kastet opp i luften og jeg måtte også opp og danse foran hele restauranten, så var en utrolig morsom kveld!
En annen dag møttes seniorene klokken 06.00 på morgningen på skolen, spiste Donuts og så på soloppgangen sammen. Var så koselig og fantastisk at over 200 personer møtte opp frivillig. Siden vi uansett måtte stå opp så tidlig, bestemme vi oss for å sove en del jenter sammen. Ble en super hyggelig kveld med masse snakking og utrolig mye mat. Jeg er fascinert over hvor mye mat en person som har en eller annen ting hos seg ordner i stand. Er ofte et helt bord dekket med kjeks, kaker, godteri, frukt og vann eller annen drikke til alle sammen.
Så det er altså utrolig mye morsomt som skjer her og jeg har det kjempebra. Men dagene går også opp og ned. Det skjer ting hele tiden, jeg må lære mye nytt, alt foregår på et annet språk og jeg vil vise meg fra min beste side 100% av tiden, og alt det gjør meg sliten. Det er også veldig rart og vanskelig å ikke ha noen veldig nærme rundt seg, noen som du vet at alltid er der som du bare kan ringe når som helst på døgnet og som du vet at du bare kan sove hos noen dager hvis du føler for det. Jeg savner det å føle meg trygg hele tiden og da livet var easy peasy. Jeg savner familien min og vennene mine, jeg savner Norge og natur.
Man vil på en måte ikke vise de hjemme at man har det dårlig, fordi man sammenlikner seg selv med andre utvekslingsstudenter og føler seg mislykket. Men alle vet at man har dårlige dager og ingen har et perfekt liv, selv om det kan fremstå sånn på sosiale medier.
Men den dårlige tiden er også en viktig del av utveksling, selv om det virker bare jævlig akkurat da, lærer man så utrolig mye av det. Man lærer så mye om seg selv, og hva man faktisk syns er viktig i livet. Jeg har allerede funnet ut ting om meg selv og hvordan jeg reagere på ulike situasjoner og folks meninger som jeg ikke visste før jeg dro hit. Man finner ut hvor godt man takler ensomhet og nye og noen ganger ubehagelige situasjoner. Det er utrolig hvor mye det klarner hodet og tankene å se ting fra et nytt perspektiv når man reiser hjemmefra. Jeg er så utrolig glad for at jeg bestemte meg for å ta sjansen og dra på utveksling, jeg har allerede lært ting jeg vil ta med hjem og jeg føler at jeg allerede har opplevd nesten mer her på under to måneder enn på 3 år hjemme.
-Lotta i USA (2015/16)
Les mer om Lottas opplevelser på bloggen hennes.
Eventyrlyst med YFU 