Kultursjokk. So what?

Hvis det handler om utveksling, så snakker mange om «kultursjokk» – men hva er det egentlig? Våre utvekslingselever er eksperter på dette feltet. Lyanne er på utveksling i USA i år, og hun forteller deg hvordan hun opplevde kultursjokk.

Kultursjokk er et rart ord – sjokk av kultur? Vel, det ligger litt mer i det enn som så. Kultursjokk defineres som «a feeling of confusion, doubt, or nervousness caused by being in a place (such as a foreign country) that is very different from what you are used to». Det betyr kort og godt at du begynner å mislike denne fremmede kulturen, sammenlikner den med din egen kultur og begynner å tenke negativt. Tegn på kultursjokk er: bli deprimert, følelse av håpløshet, sinne, irritasjon, ensomhet, annerledes spisevaner, sover mer/mindre osv. Kultursjokk er noe alle går gjennom i løpet av utveksling, så jeg følte for å skrive litt om dette.

Det er som oftest tre stadier av kultursjokk:

1 – turistfasen: alt er nytt og spennende og du vil egentlig bare utforske det dette landet har å by på.

2 – sjokkfasen: her begynner du å innse at du faktisk skal leve i dette landet i ti måneder, og du begynner å sette spørsmålstegn til alt og alle. Hvordan kan de leve som det?

3 – tilpasnings-fasen: du begynner endelig å bli vant til ting og kan faktisk godta denne fremmede kulturen. Det betyr ikke at du ikke fortsatt foretrekker din egen kultur, men du er i ihvertfall ikke helt rejecting.

Da jeg først kom til USA hadde jeg ikke de letteste dagene i begynnelsen. Det føltes ut som om jeg var i turist- og sjokkfasen på samme tid. Alt var nytt og spennende på et tidspunkt, mens på et annet følte jeg bare for å gråte og savne de der hjemme. Jeg har dager (fortsatt) hvor jeg tenker «hvordan i helvete kan folk leve livet sitt på den måten, seriøst???» og da føler jeg egentlig for å presse på dem min kultur, og vise at norsk kultur er bedre. Helt til jeg innser at jeg er den som valgte å bo her, jeg må tilpasse meg og de synes sikkert min kultur er helt merkelig.

Mine første uker her slet jeg mye med hodepine, utmattelse, sykdom og usikkerhet. Jeg var alltid litt usikker på om jeg sa og gjorde ting riktig, alltid småforkjølet, alltid hodepine og jeg ble trøtt i syv-tiden hver kveld. Det var veldig slitsomt, men jeg holdt ut, og selv om hver dag var en utfordring hadde/har jeg det utrolig bra.

Det er veldig lett og vanlig å føle seg helt alene når man går gjennom kultursjokk. En av dagene satt jeg på rommet, hørte på norsk musikk, nektet å spise amerikansk mat, snakket med alle vennene mine i Norge og bare rejected den amerikanske kulturen etterpå. Dagen etterpå var alt like bra, og jeg var gira på å leve som en amerikaner. Utveksling er en berg-og dalbane, og humørsvingninger og kultursjokk er en stor del av det. Bare husk at det er greit å være irritert på fremmede vaner. Det er greit å føle at din egen kultur er best. Men det er enda bedre om du klarer å akseptere den nye kulturen du er en del av.

-Lyanne i USA (2015/16)

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s