Europa

Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg hektet på Frankrike. Helt uten grunn. I hvert fall uten en grunn som er synlig for meg i dag. Jeg valgte fransk i syvende klasse fordi, tipper jeg, jeg hadde skjønt at fransk var et språk for sofistikerte mennesker, for kunstnere og diktere og elskere, og jeg kunne godt tenke meg å tilhøre slike sfærer. Ingen av mine foreldre snakket fransk, ingen av dem hadde vært i Frankrike engang. Den eneste i familien som hadde kontakt med Frankrike på jevnlig basis var min mors usympatiske grandtante. Uansett, jeg fulgte godt med i fransktimene og begynte etter hvert å mase om å få bli utvekslingselev. Og det fikk jeg. Jeg ante naturligvis ikke hva jeg gikk til. Jeg havnet i en familie i en liten landsby rett sør for Paris. Jenta i familien var på samme utveksling til USA. Hun traff jeg aldri. Fortsett Erlend Loe forteller om sin YFU-utveksling