Omsorg er en fornybar ressurs. Intervju med Jonas Gahr Støre.

I mars fikk stortingspolitiker Jonas Gahr Støre besøk av YFUs generalsekretær Therese og Oslos regionleder Ingeborg. Den tidligere utenriksministeren har markert seg som en varm tilhenger av elev- og studentutveksling. YFU ønsket å bruke sin tilmålte tid på å snakke om raushet, frivillighet, utveksling og det å være vertsfamilie. Visste du kanskje at Jonas Gahr Støre hadde to utvekslingselever boende hos seg i oppveksten?

Ingeborg, Jonas og Therese
Selfie med Ingeborg, Jonas og Therese!

 

Norsk gjestfrihet

Vi går rett på sak, og lurer på om du har noen refleksjoner rundt det å åpne hjemmene sine for vilt fremmede tenåringer fra et annet land?

Man lærer så mye av å ta folk hjem. Vi hadde to utvekslingselever boende hos oss i min oppvekst, en fra USA og en fra England. Og jeg husker godt hva det brakte med seg av i liv og aktivitet i, og rundt familien. Det å åpne hjemmene sine er et norsk gjestfrihetsbegrep, det er et begrep i overført betydning og i veldig praktisk betydning. Her kan vi snakke om det å ta en student hjem, men også at det er et dypere fenomen i vårt samfunn at folk trenger å åpne dørene sine, også mer mot de som allerede bor her.

Det er naturligvis noen som vil være tilbakeholdne, for familien er det siste området der man kan lukke døra og være seg selv – særlig nå i en så nettbasert verden. Men grunnen til tilbakeholdenhet er kompleks, man har jo alt ansvaret for denne eleven. Tenk om det skjer noe med han eller henne?

Man spør seg kanskje hvor mye omsorgsevne har jeg? Det er noen ressurser som er sånn at du når du bruker av dem, så blir det mindre. Omsorg er en ressurs som det blir mer av jo mer du gir av det, den er fornybar. Det er veldig viktig. Tilsynelatende er det et lite løft å ha noen boende, men det å forstå omsorg som fornybar ressurs gjør det kanskje mulig for flere.

Det vil være de som har blandede erfaringer, men jeg tror nok at de er i mindretall. Det er ting man kan forebygge, det er alltid noen utfordringer, men man får aldri noen opplevelser uten å ta utfordringer. Man må være åpen for å ta i mot disse impulsene. Det er sikkert mange som ikke vet om at muligheten finnes, og om informasjonen kommer ut er det sikkert mange flere som vil ta denne utfordringen.

Kan du fortelle litt om hvordan utvekslingsopplevelsene i din oppvekst har preget deg?

Det skjedde to ting, for det første fikk vi inn engelsk i hjemmet på en veldig allright måte, samtidig så ønsker de jo gjerne å lære norsk. De var jo engasjerte, unge mennesker, så snart kunne de jo nok norsk til at alle språklige misforståelser forsvant. I tillegg så husker jeg at det ble mye liv i familien. Vi tok dem med på hytta, gjorde norske ting – jeg husker at han amerikaneren gikk Holmenkollmarsjen på ski. Han hadde aldri gått på ski før og trente til det, det var veldig imponerende. I tillegg syntes vi det var morsomt å eksponere dem for norske tradisjoner. Det gjør deg litt bevisst og stolt over det du har. Vertsfamilier skaper vennskap og nettverk over hele verden, for livet. Jeg synes det er morsomt å høre om personer som har bodd i vertsfamilier som reiser tilbake år etter år, med nye generasjoner på slep til og med.

Teksten fortsetter under bildet.

Ingeborg og Therese i stortingssalen
Therese og Ingeborg i Stortingssalen

En speed-date mellom kulturer

Hva tror du er det viktigste en 16-17-åring kan ta med seg hjem igjen fra et år i utlandet?

Jeg tror det har en veldig stor verdi, utveksling bekjemper fordommer og uvitenhet, og man lærer om andre kulturer. Man testes veldig når man reiser ut i en så ung alder. De som reiser ut er motiverte, unge mennesker. Det krever noe av deg. Det er tøft. Språkene blir viktigere, vi lever i en stadig mer globalisert verden, og blir stadig mer avhengige av hverandre. Alle mennesker legger jo merke til at når språket ikke bærer, så blir det utfordrende. Men det er en veldig attraktiv premie i det; når du begynner å mestre, så er det så utrolig tilfredsstillende. «jeg klarer å formidle på tysk, jeg klarer til og med å forelske meg på et annet språk, jeg kan erfare på et annet språk – jeg kan spille meg ut». Og det man lærer er at man tenker annerledes om de samme tingene når man tenker på et annet språk.

Jeg er helt sikker på at man blir flere år eldre på et sånt år, på godt. Det er jo ikke egentlig noe poeng å bli raskere eldre enn man blir, men du får erfaringer og trygghet som kommer deg enormt til gode. Hvis man reiser ut når man er 16, så kommer man tilbake og skal være både 17 og 18 før man velger på nytt, da har du et mye bredere grunnlag å velge ut fra. Man vet mer om sine egne styrker og svakheter, hva det betyr å være norsk. Man opplever den ganske fantastiske opplevelsen av mestring, og det kan det bare komme gode ting ut av, særlig i møter med andre mennesker. Man kommer tilbake med viktige språk og kulturkunnskaper, du ser alle fellestrekkene med og forskjeller fra Norge. Det er en slags speed-dating med kulturerfaring som du ikke kan få på noen annen måte.

Det store i det små

YFU har mange frivillige som gjør en uvurderlig innsats, blant annet som vertsfamilier. Har du noen tanker om utviklingen av frivillighet i Norge?

Det jeg erfarte i min tid i frivilligheten er at «vugge-til-grav-frivilligheten» er borte. Før ble man født inn i bevegelsen, nå shopper man mer i frivillighet. Hvis du ser på kjøleskapene til folk så henger det lapper om trening her, forening der, aktivitet, kultur – familiene har masse aktiviteter. Og da må foreningene tilpasse seg det. De er ikke nødvendigvis interessert i et styreverv eller å gå på møter. Man må være mer hands-on. Men husk på, i all politikk så skjer det store i det små. Dere kan kanskje si at det er bare 100 ut og 50 elever inn, men se på det i det store: det er 150 ungdom hvert år som får denne opplevelsen hvert år med YFU, som skaper nettverk og kjenner hverandre. Dere har gjort en innsats, vær stolte av det!

Har dere noen gang vurdert å være vertsfamilie selv?

Ja, jeg sitter jo og tenker på det nå som dere sitter her. Men det har jo vært ganske travelt de siste åtte årene. Men det er jo litt som du sier, man må kanskje trigges litt.

Ingeborg og Jonas_croppet
Ingeborg og Jonas

Teksten er skrevet av Ingeborg Sophie Ribu, regionleder i YFU Oslo.

Landsmøtehelg 4.-6. april

 

YFUs landsmøte ble holdt i nye lokaler, på frivillighetshuset på Tøyen. Vi var de første til å bruke konferanserommet i 7. etasje, og utsikten var fantastisk! I løpet av helgen møtte også YFU-skolens arbeidsgruppe, styre, YES planlegningsgruppe og det blev holdt kurs i landsmøteteknikk, presentasjonsteknikk og en workshop om etiske retninglinjer. Mye skjedde, og mange frivillige fra hele Norge var med, til og med et par av de som studerer utenlands hadde funnet veien til Tøyen!

Selve landsmøtet gikk bra, det ble mye diskusjon om for eksempel medlemmer i YFU. Mange nye frivillige var også med å dele sine synspunkter om saker. Vi fikk et nytt styre som ble utvidet med en representant. Det nye styret består nå av styreleder John Grieg, Regine Igesund, Sverre Skram Vatne, Astri Sjoner, Mari Gjelstad, Mette Habberstad og varamedlem Eivind Aas.

 

IMG_3193
Mye bra diskusjon på landsmøtet

Etter en lang dag og forsinket avslutning spiste vi middag på en pakistansk restaurant. Der fikk også en del frivillige utdelt pris for deres innsats for YFU. Årets priser gikk til Astrid Hasund Thorseth, Regine Igesund, Katrin Reil Conradi, Ingvild Tapio Kinge, Siri Asphaug Christensen, Ingeborg Sophie Ribu og region Hordaland.

 

 

 

 

 

 

Vi i sekreteriatet gleder oss til det nye kommende året, og er veldig fornøyde med alle våre flinke YFU-frivillige! Takk til alle som var med, la oss gjøre dette året til et enda bedre YFU-år!

Hilsen

YFU-kontoret

 

YFU YES 2014 #PassportThroughTime

 

yes
YES-logoen!

YFU YES 2014 #PassportThroughTime

 

Om YES:

YES er et 5 dagers seminar i Tyskland i nærheten av Berlin for alle årets europeiske YFU-elever som har vært på utveksling i et annet europeisk land. Seminaret arrangeres hvert år på slutten av utvekslingsåret, og samler mange hundre elever. 

 

 

Planleggingen av YES har gått sin stille gang i månedene etter vårt første prep meeting i Budapest i begynnelsen av oktober. Dette betyr likevel ikke at vi ikke har fortsatt på veien mot å lage et fantastisk arrangement i Tyskland til sommeren. Alle har jobbet i kulissene og vi har nå beveget oss ut i lyset for å dele med dere hvordan planleggingen går det neste halve året. ”Calls for volunteers” er sendt ut og vi gleder oss til å utvide YES teamet til over 100 personer i løpet av de neste 2 månedene. Vår Facebook-side er også oppe og går slik at vi kan dele med YFU-nettverket i hele verden hvordan planleggingen går. Stemningen har begynt å bygge seg opp blant oss i teamet og blant frivillige rundt omkring i verden, alle ser frem til det som skjer 27.06-01.07 i Werbellinsee.

 

YES-bildet 2013 (YFU Norge godt representert i ”U”-svingen)

 

Om ca. 1 måned møtes vi i the international organizing team i Hamburg for vårt andre prep meeting. Det blir spennende å se hvordan alle ligger an, hva de har drevet med og hva som skal skje i siste fase av planleggingen. Det er et veldig interessant tema for samlingen som kan gjøres mye med. Vi håper vi klarer å lage et program som ikke bare blir gjennomført med stil, men også studenter og frivillige synes er gøy og lærerikt. En ting er i hvert fall sikkert, vi skal gjøre vårt aller beste for å lage DET BESTE YES NOEN SINNE!

 

Fra vårt første prep meeting i Budapest.
Fra vårt første prep meeting i Budapest.

 

Håper det er mange frivillige der hjemme som vil være med og at våre kjære utvekslingselever ser frem til å dra dit. Vi vil dele denne opplevelsen med så mange som mulig!

 

Stor hilsen fra Madrid

Regine

 

Følg oss på vår Facebook-side: https://www.facebook.com/yfuyes2014

Interessert i å være frivillig under YES?

http://eee-yfu.createsend1.com/t/ViewEmail/r/9BF1B3A6CB0FF4C52540EF23F30FEDED/ED3FE2C6937B940DE663AB054A538FBA

 

Frivillige YES 2013. Vil du være en av disse til sommeren?
Frivillige YES 2013. Vil du være en av disse til sommeren?

 

 

Seminar i Danmark

Mot slutten av desember fikk tre norske YFU-ere plass på Nordic-Baltic seminar i Danmark. Der tilbragte de to lange dager med intens kursing og bratt læringskurve. Her forteller de litt om hva de gjorde de forskjellige dagene:

 

I Danmark var:

Andrea: var i USA på utveksling i 2009/2010 og har värt frivillig i TRÖ siden dette.

Vilde: var i Tyskland 2011/2012, og har värt aktiv NORD siden starten av 2013.

Helene: var i Tyskand på utvekslingi Tyskland i 2009/2010 og värtfrivillig siden da Först i Oslo men senere i TRÖ.

 

Dag 1:

Vi møttes på togstasjonen i København, og fant fort det riktige sporet og plassene våre på toget.  Da vi kom fram på Tommerup stasjon etter en to timers lang togtur, viste det seg at vi hadde delt hele togturen med  YFUerne fra Latvia, uten å vite det.  Danmark har et eget YFU-hus, som vi alle funderte på hvordan var. Huset lå rett over gata fra togstasjonen, og var utrolig fint, både innvendig og utvendig! Vi og Latvierne var de første som ankom huset, og havnet dermed på rom sammen. I løpet av kvelden kom resten av kursdeltakerne, og i løpet av kvelden økte stemningen raskt, på typisk YFU-vis.

Dag 2:

Dag 2 var vi alle tidlig oppe for å få i oss litt mat, før seminaret begynte. Programmet startet med refleksjon over våre sterke og svake sider. Vi skulle også finne ut om andre land var sterke der vi var svake og dermed kan hjelpe oss på veien til å bli sterkere. I løpet av dagen hadde vi flere workshops om problemløsning som kan hjelpe oss fremover. Det ble en lang, men morsom dag med mange inntrykk og nye ideer.

Dag 3:

Denne dagen måtte vi opp ekstra tidlig siden YFU Danmark hadde booket huset. Så i steden for å være i YFU-huset fikk vi noen fine lokaler en liten gåtur unna. Vi var en ganske slapp gjeng som ikke hadde fått den siste halvtimen med søvn, så vi hadde en rolig start hvor Mads-Erik fortalte oss om sitt liv i YFU. Til tross for slitne deltakere klarte han å engasjere alle med sin historie. Deretter fikk vi en kaffepause for å få opp energinivået. Med litt kaffe i kroppen delte vi oss opp i grupper hvor vi diskuterte problemene vi har og på hvilken måte de kan løses best på. Vi delte oss opp i poster og alle kunne vandre rundt på de forkjellige postene slik som det passet dem. Etter en fin catering-lunsj med masse god mat var det tilbake til jobbmodus, men ikke før vi fikk tatt oss en skikkelig enegizer.
Vi fikk se alt det vi hadde skrevet opp av problemer den første dagen, og disse problemene skulle vi ta ned om vi følte at de hadde blitt løst eller om vi hadde fått den kunnskapen vi trengte for å løse dem. Tavla ble nesten tom og vi kunne si oss godt fornøyde med dette resultatet.

Vi hadde også en workshop hvor vi fikk diskutere oss frem til hva som er en god leder og hva som skal til for å bli en god leder. Til slutt hadde vi en gjennomgang av hvordan seminarer skal gjennomføres, slikt som hva er viktig for teamet bak, til hvilken dato skal ting være gjort, passe på at alle er inkludert og får oppmerksomheten de trenger, det å ha et bra innhold som elevene lærer av og som kan si oss hvordan de har det, og hva som trengs å gjøres når seminaret er ferdig.
På slutten av seminaret følte vi alle at vi hadde lært masse nytt, men ikke minst følte vi at vi kom hjem fulle av inspirasjon til å være aktive frivillige langt framover.

 

Vi har hatt en helt fantastisk reise vi aldri vil glemme. Vi ble kjent med en utrolig gruppe mennesker fra hele 7 nasjoner som deler en tanke om å få den beste YFU vi klarer. Vi har lært så mye og blitt veldig inspirert. Så nå er det bare og delta her hjemme i Norge og spre videre det vi har lært!