En norsk jente i Uruguay – noen tanker om de store forskjellene!

Er det veldig annerledes å være jente i Norge enn i Uruguay? Amanda deler noen tanker om hvordan det å reise på utveksling gir deg muligheten til å bli kjent med og forstå en annen kultur på en måte du aldri vil kunne oppnå ved å bare være turist. Både på godt og vondt. Og dessuten, skriver hun, så lærer du ganske mye nytt om Norge i samme slengen også. Les mer her! 

Utveksling inneholder så mye. På godt og vondt. Det får deg til å tenke. Reflektere over egne verdier og egenskaper.

Jeg har så utrolig mye tanker. Å være så langt borte fra alt har gitt meg et nytt perspektiv på livet hjemme i Norge. Forskjeller blir definitivt mer tydelige og noen ting jeg ville stresset over hjemme blir bare så meningsløse her. Hvorfor brukte jeg så mye energi på visse ting? Russetiden er jo fint og sånn, men her og nå kunne jeg ikke brydd meg mindre. Sminke seg hver dag, hva er det? Hvor overfladiske mange av problemene jeg har i Norge egentlig er. Vi har det i utgangspunktet det aller meste lagt til rette for et utmerket liv i Norge, materielt sett i hvert fall, men også når det gjelder.

Det som utløste trangen til å skrive var at jeg ble på en måte «dresscodet» her om dagen. Det finnes egentlig ikke her, som i USA, men vi har en slags skoleuniform. Uansett, folk går mer eller mindre i det de vil om vinteren. Men om sommeren er uniformen hvit skjorte og jeans, men jenter får eventuelt ha et grått miniskjørt. Dette skjedde: Det var 30 grader ute, jeg skulle bare til skolen i en time for å ha en spansktime, noe jeg vanligvis har i huset til læreren. Jeg så for meg en kort tur til skolen hvor uniform ikke ville være nødvendig, så jeg tok på meg en stor shorts som går nesten til knærne og en langermet bluse. Jeg måtte spørre en rådgiver jeg møtte i gangen om hvor klasserommet jeg skulle møte spansklæreren var, og hun fulgte meg. Mens hun fulgte meg spurte hun om jeg vanligvis har skoleuniform. Og jeg fortalte hvorfor jeg ikke hadde det. Hun sa at du ser aldri jenter gå i shorts på skolen, og det er fint om jeg husker det til neste gang. Jeg protesterte litt og sa at det var bare denne gangen hvor jeg ikke hadde vanlig skole, men hun mente at jeg uansett skulle gå i noe annet. Som om jeg gikk veldig upassende kledd. Og ja det er vanlig å ikke bruke uniform på skolen hvis du ikke skal ha vanlig time. Når jeg og klassen øvde på en forestilling for eksempel.

Bilde fra en av de siste agene med skole.
Bilde fra en av de siste agene med skole.

For meg var det litt som å få et slag i trynet. Det var noe nytt å bli fortalt det på den måten, og syns bare det var så rart, og shortsen var i realiteten mye lengre en skjørtene de bruker. Skal ikke gjøre så stor deal ut av denne ene hendelsen, men det bare føles ikke riktig. Og nei det handler faktisk ikke om bare denne ene gangen. Det har ligget å gnagd under overflaten lenge. Det er nemlig sånn her at som jente skal du ikke tiltrekke deg for mye oppmerksomhet når du går ute. Uansett hvor varmt det er, hvis ikke kan du bli sett på som ja løs (er samtidig litt selvmotsigende, for ved festlige anledninger kler jenter seg ganske interessant). Og ja det har nesten blitt en vane at folk plystrer og tuter, eller stirrer uforskammet. Og takk gud for at jeg ikke er blond. Nei, som jente kan du ikke gå hjem om kvelden uten at en gutt følger deg. Nei, det er ikke bare en høflighetsgreie, rent sikkerhetsmessig. Jeg og min norske venninne testet å gå alene vi to en gang, og forskjellen var enorm. Det er også alltid damene som lager maten og rydder opp etterpå. Det eneste mennene klarer er å lage asado (grille), og spille kort. Det er bedre blant den yngre generasjonen, men allikevel, alltid jentene som rydder opp alt etter vi har spist. Dessuten er det ikke normalt for jenter og gutter å ha de samme interessene, det er forventet at man gjør visse ting. Er for eksempel svært få jenter som spiller fotball, og de ser rart på meg når jeg sier at jeg spiller. Mange tør heller ikke invitere meg til kamper fordi de tror jeg er for – svak? Visse ting er for «macho» for jenter. Jeg har etter hvert som jeg har blitt kjent med kulturen skjønt hva man skal og hva man ikke kan gjøre som jente. Det er bare noe ved hvordan man møter mindre respekt som jente føler jeg. Det er kanskje ikke så ille som jeg beskriver det, men jeg har vant til en mormor som gir de små fetterne mine vesker og neglelakk å leke med. Noe de faktisk liker. Kjønnsroller er egentlig noe samfunnet lærer oss, samtidig som jeg tror at jenter og gutter naturlig har visse forskjeller som fører til ulike interesser.

Amanda(høyre) og danselærer hennes på sightseeing i Cordoba
Amanda(høyre) og danselærer hennes på sightseeing i Cordoba

Jeg er klar over at dette fokuserer kun på en negativ del ved Uruguay, men det er det så mye mer enn det. Det er kan også hende jeg overreagerer, men dette er en forskjell som for meg utmerker seg negativt, dette er en frihet vi har i Norge som jeg har lært å sette mye mer pris på. Det er noe helt annet å leve midt i det enn å høre statistikken. Jeg blir frustrert. Jeg sier ikke at Norge er helt perfekt heller, men vi har kommet langt i forhold til mange. Og jeg merker hvordan de to tyske guttene her blir litt overasket når de hører at livet for uruguayanske jenter ikke er like komfortabelt. De er så absolutt i mot det de også, men jeg vet ikke om de legger så godt merke til det, for det angår ikke dem. De lever som konger med mødre som fikser det meste (etter det jeg har sett). Store forskjeller ang kjønn er faktisk en realitet i mange (de fleste) land utenfor skandinavia/europa. Det er først nå jeg faktisk forstår hva dette egentlig betyr. Og Uruguay er på ingen måte ansett som værst, og er blant de søramerikanske landene med mest likestilling.

Jeg vet bloggen min vanligvis inneholder festlige saker, men dette er noe jeg virkelig hadde lyst til å få ut. Jeg har ingen planer om å redde verden i løpet av mitt utvekslings år, men det er så viktig å være klar over ting som ikke er helt som de skal. Jeg kunne ha snakket i timesvis om hvordan utdannelsen er ganske på trynet, hvordan staten lager falsk statistikk om at det har blitt mindre fattigdom, hvordan kriminaliteten øker fordi marihuana ikke er nok, det at 400,000 av en befolkning på 3 mill har diabetes. Samtidig er homofilt ekteskap lov, at selv med en så liten befolkning er uruguay i verdenstoppen i fotball, de har gode offentlige og gratis universiteter, må nesten nevne det nære båndet de har til familiene sine, og hvor godt jeg har blitt tatt imot av Uruguay og alle menneskene som bor her. Har ikke ord når det gjelder det.

Som den rebellen jeg er får jeg utløp for min frustrasjon ved å skrive på bloggen. Det eneste jeg faktisk har gjort er å insistere på at jeg kan spille fotball på like linje med gutter.

Dere skal vite at jeg storkoser meg selv om jeg deler disse tankene.

-Amanda i Uruguay, 2015/16

Les mer om Amandas opplevelser på bloggen hennes.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s